Vandreleir over Dovre 2006
Vår sommerleir ble i år Vandreleiren langs Den gamle kongevei. Den aller første vandreleiren ble arrangert i 1977 av Romsdal og Nordmøre krets. I år var det fjerde gang speiderne vandret over Dovrefjell og vi var med på ei fantastisk uke i fjellet fra 24. juni til 1. juli.
 |
| Izabelle med vandrestaven sin, klar for nok en etappe på Vandreleiren |
| Foto: Grete Duna |
|
Vi startet tidlig lørdag morgen med tog til Kongsvoll, og ankom leiren som aller første gruppe sammen med Stjørdal. Fra Vikhamar deltok Eirik, Izabelle, Jørgen, Einar, Lars, Jonas, Mari, Margrete, Lasse, Erling, Håkon, Tor Erik, Ingvar, Grete, Anne, Inger og Sølvi. Vi fikk en fin leirplass og alle var spent på hvordan turen skulle bli. Lørdagskvelden var det åpningsleirbål på Kongsvoll med høytidelig åpning av leiren og videreføring av mange tradisjoner fra de tidligere leirene. Aske fra siste leirbål på forrige vandreleir ble lagt på bålet, og aske fra det nye tatt med til neste.
Programmet på leiren var flott, alle kunne gjøre akkurat så mye de ville selv, og innsats ble belønnet med trofeer til patruljens vandrestav. Det ble iherdig tegnet, gjort gode gjerninger, vasket og pusset for å få tak i de gjeve små gjenstandene.
Første etappe av vandringen var Vårstigen fra Nedstavoll i Drivdalen opp til Kongsvoll. Søndagen våknet vi til plaskregn, og det ble en våt, kald, bratt og glatt tur. Men tro ikke at speiderne mistet motet av den grunn – det var jevn trasking hele veien, og da vi kom tilbake til leiren ble vi belønnet med et solglimt og litt vind sånn at det ble mulig å tørke litt av de våte klærne våre. Med en sånn start var vi i alle fall overbevist om at fortsettelsen bare kunne bli bedre.
Og det skulle vise seg å holde stikk. Mandag gikk vi fra Kongsvoll via Grønnbakken, over Hjerkinnhø og ned til Eysteinkirka og Hjerkinn. For en fantastisk dag vi fikk! Været var nydelig fra morgen til kveld, veien var lett å gå og en samlet tropp smilte fra øre til øre selv etter 14 kilometer marsj. Det var flott utsikt fra toppen, vardene ble noen steiner høyere, og før vi slo leir fikk vi delta på en speidergudstjeneste i Eysteinkirka. Leirområdet på Hjerkinn var nokså steinete og ujevnt, men hva gjorde vel det etter en sånn opplevelse.
Den tredje etappen er vandringens enkleste, med forholdsvis flatt terreng. Vi gikk langs Avsjøen til Avsjøseter, der vi fikk god plass og flat gressplen å slå leir på. Nå var vi så drillet på å rive og reise leir at det gikk som en lek. Tirsdag kveld fikk ledere og rovere være med på en tur i Folldal gruver, med servering av gruvesodd og iskake – en morsom avveksling. Onsdag var hviledag for de fleste. Vi våknet med tåka hengende omtrent i skulderhøyde, men da den lettet var alt som det skulle være igjen – yrende liv og glade speidere i full aktivitet. Det ble arrangert masse kurs i leiren, i tillegg til aktiviteter som alle kunne delta på. Det var blant annet natursti, bruskasseløp og spikking. Ved Avsjøen fikk også de fleste anledning til fjellturens første bad, og med det flotte været var det mange som benyttet den sjansen. På kvelden var det leirbål igjen, med rikholdig underholdning fra leirdeltakerne.
Torsdag gikk turen videre mot Fokstua. Dette ble nok en opplevelse av de sjeldne. Både været og løypa var fullkomne. Variert terreng, passe tungt og passe lett, passe langt og passe varmt. Vi gikk i ulikt tempo og møttes jevnlig. På turens høyeste punkt var det mulig å se Galdhøpiggen, så klart vær var det! På Fokstua var det trangt, leirområdet var ikke så romslig som vi hadde hatt tidligere. Vi trengte oss sammen og utrolig nok fikk alle plass. Her var det en utmerket bade-elv, der det nok en gang ble bading og en og annen hårvask.
Aller siste vandring var fredag fra Fokstua til Toftemo i Gudbrandsdalen. Første del av turen var jevn stigning opp til Hardbakken der vi startet en mer enn åtte kilometer lang nedstigning. Nå hadde også varmen kommet for alvor, så denne lengste etappen på 17 kilometer ble en varm opplevelse. Høyt oppe i lia kunne vi se ned på leirplassen, og jubelen var stor da vi så at vi skulle ligge ved elvebredden. Bading i Gudbrandsdalslågen ble første post på programmet da vi varme, svette og fornøyde kom ned til leiren.
Avslutning av leiren skjedde nesten på et blunk. Fredag kveld var det avslutningsleirbål, speiderne fikk være oppe lenge. Alle løp rundt og utnyttet siste kveld med nye venner. Langt om lenge ble det natt og stille. Morgenen ble nesten normal nedpakking, med den forskjell at det nå var for siste gang. Etter felles avslutning var plutselig bussen kommet, og vi ble kjørt til Dombås for å ta toget hjem.
Mon tro om ikke alle har lagt igjen litt av hjertet sitt på Dovrefjell i løpet av Vandreleiren 2006...? Her kan du lese Olav Gjærevolls dikt: Det e' godt å kvile på Dovrefjell
Og her finner du noen bilder fra ei fantastisk uke på Dovre:
Grete sine bilder
Ingvar sine bilder
Inger sine bilder
Sølvi sine bilder
Anne sine bilder
|
|
